|
|
|
[636-
|
667] |
|
|
|
.
|
|||||
| Eteokles.
Nu aafsted! Dig har med Rette Fader Polynejkes kaldt; Det har Guders Fremsyn voldet, at han gav dig Ufredsnavn. (Eteokles og Polynejkes
gaa bort hver til sin side, Iokaste ind i Borgen.)
|
|||||
|
|
Kasted sig paa alle
Fire
Kvien, som ej Aaget kjendte, At fuldbyrde Gudens Ord, Paa det Sted, hvor ham var spaaet, At han skulde fæste Bo |
||||
|
|
Paa de hvederige Sletter,
Hvor saa yndig Dirkes Strøm Mulddybe, grønne Vang Væder med sn Bølge, Hvor en Mø, af Zevs omfavnet, |
||||
|
|
Bromios
til Verden bar,
Hvem, saa snart han Lyset saá, Vedbendrankers tætte Løv Med grønne, skyggefulde Skud Til Hæderspryd omkrandsed og bedækked trindt, |
||||
|
|
Hvorfor siden Thebens
Piger træde fro bakchisk Dans,
Evoe, med Jubelraab. Der en Lindorm gram
og led
|
||||
|
|
Vare, mens til alle
Sider
Spejdede dens hvasse Blik. Did kom efter Offervand kadmos, og hans stærke Arm Dyret vog, dets grumme Hoved |
||||
|
|
Knusende med udslyngt
Sten.
Flux Ormens Tænder nu - Saa befol ham Pallas, |
||||
|
.
|
|||||
|
|
|
Christensen
|
Schmidt.I.27 |
|
|